Trykkbølgebehandling

– DOKUMENTERT OG EFFEKTIV BEHANDLING FOR MUSKEL-SKJELETT SKADER

Trykkbølgebehandling også kjent som ”sjokkbølge-” eller Extracorporal shock wave therapy på engelsk,  er i følge Norsk Helseinformatikk (NHI) den viktigeste kirurgiske behandlingen av nyrestein og utføres ved mange sykehus i Norge. Metoden benyttes også innen primærtjenesten og ortopedi i behandling av en rekke MSK-plager. I primærtjenesten blir trykkbølge hovedsakelig brukt i behandling av tendinopatier, entesopatier og kalsifiserte sener.

Ved flere studier har trykkbølge-behandling også blitt vist til å være mer effektiv enn andre behandlingsmetoder som eksentrisk trening, tradisjonell fysioterapi, steroid injeksjoner, PRP injeksjoner og kirurgi.

Behandlingen er en rask (15-20 min) og i mange tilfeller et godt alternativ til kirurgisk inngrep. Behandling skal ha ønsket effekt innen 4-6 individuelle behandlinger, med 5-14 dager intervall mellom behandlingene. Behandlingen blir ofte gitt sammen med tøyning- eller styrkeøvelser, og i noen tilfeller kombinert med vanlig konservativ behandling.

Teknologien har vært brukt i over 20 år, og gjennom de siste årene fått flere randomiserte og systematiske studier som støtter dens bruk i mange MSK-plager ((tendinopatier, entesopatier, kalsifiserte sener).

Men, teknonolgien er fortsatt underbrukt og lite kjent innen primærhelsetjenesten her til lands. Tidligere systematiske studier viser trykkbølge-behandling som en trygg, teknisk enkel og hjelpsom behandlingsmetode hos pasienter med diverse MSK-plager. Behandlingen har ingen kjente bivirkninger annet enn lokal ømhet eller hudforandringer 24-48 timene etter behandling. Men til tross for de positive resultatene, særlig innen sub-akutte og kroniske tilfeller, finnes det fortsatt usikkerheter ved dens bruk i akutte tilfeller (smerte < 1 ukes varighet).

Patofysiologi, metode og anvendelse: Behandlingen kan justeres til å penetrere inntil ønsket dybde. Når energien overføres fra maskin til vev forårsaker det cellulær mikrotraumer. Dette stimulerer frigjøring av angiogeniske faktorer som fører til neovaskularisering (nyvekst av blodårer) rundt skadet vev.

Notat: Mer i dybde angående patofysiologi – https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=eswt+musculo)

Behandler kan sikte inn trykk-/sjokkbølgene mot ønsket vev samt holde terskelen innenfor pasientens smertegrense. Det skal ikke være smertefullt, men det kan i noen tilfeller være assosiert med tolererbart ubehag.

Viktig å vite: I mange land er det kun ortopeder eller autorisert helsepersonell som har lov til å bruke maskinen. I Norge kan dessverre hvem som helst kjøpe maskinen. Men det er sterkt anbefalt å oppsøke hjelp fra en autorisert behandler som f.eks Kiropraktor.

Metoden er klinisk undersøkt og anvendes ved flere medisinske og ortopediske områder. Medisinsk brukes det som en skånsom metode ved behandling av nyreveier, galleveier, kroniske sår, perifere nevropatier og kardial neovaskularisering, i følge NHI. Det finnes også klinisk indikasjon på bruk av trykkbølge ved behandling av erektil dysfunksjon på grunn av dens neovaskulariserende effekt. Innen primærhelsetjenesten og ortopedi brukes det i behandling av brudd som ikke gror sammen, tendinopatier, entesopatier, kalsifiserte sener og bursitter. I noen tilfeller brukes den også eksperimentelt mot triggerpunkt og myalgier som ikke responderer på konservativ behandling.

Kontraindikasjoner på behandling – trykkbølge skal ikke brukes ved;

• Kortison-injeksjoner skal ikke være gitt i løpet av de siste 4 ukene før behandling.
• Blødningstendenser og blodkoagulasjonsforstyrrelser med tilhørende medikasjon.
• Kreft i samme området som ESWT-behandling
• Graviditet

Indikasjon på behandling – trykkbølge kan brukes ved;

• Entesopatier (senefester, ikke-degenerativ forandring)
• Tendinopatier (hele, eller deler av senen, degenerativ forandring)
• Kalsifiserte sener
• Det kan også brukes eksperimentelt mot triggerpunkt og myalgier når konservativ behandling og egentrening ikke hjelper.

HVOR KAN TRYKKBØLGEBEHANDLING BRUKES? 

Trykkbølgebehandling kan brukes ved kronisk senebetennelse, kronisk overbelastning, forkalkninger i muskler/ledd, tendinopatier, entesopatier og kalsifiserte sener. Den brukes også ved kronisk muskelsmerter som ikke viser tegn til å gi seg. Definisjoner av dette er forklart i artikkelen nedenfor.

Enteseopati – senefestesmerter. Dette kan forekomme på et enkelt sted etter påkjenninger ved senefester.

Liste over entesopatier som kan behandles med trykkbølgebehandling.

1. Fascia plantari / Hælsmerter

2. Akillessenen (distal gastronemius / soleus)
3. Hamstring (semitendinosus, semimembranosus, biceps femoris) / bakre lår 
4. Proximal og distal Iliotibial bånd 
5. Lysk (adduktor-gruppen, pectinues, gracillis)
6. Rotatormansjett (supraspinatus, infraspinatus, subscapularis, teres minor)
7. Gluteal (glut max, med og minimus)
8. Piriformis

Entesiopatier skiller seg fra tendinopatier fordi det ikke skyldes degenerativ forandring i vev, men heller grunnet akutt eller kronisk belastning ved overgangen fra sene til senefestet.

Tendinopati – degenerative forandringer i senevev. Ofte også kjent som belastningsskader langs hele eller deler av senen. Det brukes ulike begreper for å beskrive belastningsskader av sener: tendinitt, tendosynovitt og tendinose. Mesteparten styrer vekk fra betegnelsen «tendinitt». Dette er fordi det ikke er snakk om en betennelsestilstand, men en ikke-inflammatorisk degenerasjon av senevevet, med endret fiberorganisering, redusert celleantall, stavis nekrose”.

Liste over tendinopatier som behandles med trykkbølge.

1. Lateral og medial epikondylopati (albue)
2. De Quervain’s (radial side håndeledd)
3.  Jumpers knee (ofte smerte over eller under patella)
4. Runners knee (ofte smerter lateralt på kne)
5. Trochanter tendinose
6. Plantar fasciiopati.
7. Akilles tendinopati
8. Skinnleggsmerter, medialt tibialt stresssyndrom (smerte ved nedre 2/3 av skinnleggen).
9. Hamstring tendinopati (bakre lår)
10. Rotatormansjett (ofte supraspinatus og infraspinatus)
11. Biceps tendinopati / ofte hos pasienter med uspesifikk skuldersmerter

Kalsifisert tendinose – kalsifikasjon av sener. Hyppig notert i supraspinatus hos pasienter med symptomer for subacromial impingmenet. Men dette kan også forekomme i andre muskelgrupper.

I en systematisk review av flere randomiserte kontrollstudier fra 2011 konkluderte forfatterene det finnes moderat til sterk evidens for bruk av ESWT for kalsifisert rotatormansjett tendinose i forhold til placebo.

Konklusjon:
Trykk-/sjokkbølgebehandling kan brukes mot en god del MSK-plager. Overnevnte diagnoser burde vurderes før en sender pasient hjem eller blir henvist til instanser med lang ventetid. Det finnes god dokumentert effekt ved behandling av entesopatier, tendinopatier og kalsifiserte sener, men det trengs mer dokumentasjon ved behandling av triggerpunkt eller myalgier.

I følge Agostina et al.,, skyldes den positive effekten muligens på grunn av dens neovaskulariserende og cellestimulerende effekten av trykkbølgebehandlingen.

”by mechanotransduction, to induce neoangiogenesis, osteogenesis and to improve local tissue trophism, regeneration and remodeling, through stem cell stimulation. On the basis of these biological assumptions, it becomes clear that ESWT can represent a valid therapeutic tool also for all those pathological conditions that derive from musculoskeletal trauma, and are characterized by tissue loss and/or delayed healing and regeneration”  Agostina et al., 2016

Denne behandlingsmetoden anbefales før eventuell kirurgisk inngrep og i mange tilfeller viktig inngrep for å redusere sannsynligheten for kronisk smerte hos MSK-pasienten. ESWT burde vurderes tidlig (³2 uker) når det gjelder tendino- og entesopatier hos MSK-pasientene.
Tidlig tiltak som Paracet, NSAIDS, hjemmeøvelser, ergonomisk råd og aktiv råd til selvhjelp er anbefalt i lag med ESWT-behandlingen. Men, i noen tilfeller kan også hvile i lag med/uten smertestillende være hensiktsmessig.

Ved usikkerhet for trykkbølgebehandling, kan det være lurt å ta kontakt med oss.

A: Lihauggata 8, 6002 Ålesund
T: +47 966 25 000
E: post@kiropraktorisentrum.no

Referanser:

1. Norsk Helseinformatikk (NHI). Sist revidert: 05.04.2017.
https://nhi.no/sykdommer/kirurgi/behandlingar/nyrestein-sjokkbolgebehandling/

2. Norsk Helseinformatikk (NHI). Sist revidert: 20.03.2017. https://nhi.no/for-helsepersonell/fra-vitenskapen/sjokkbolgebehandling-for-erektil-dysfunksjon

3.Schmitz C. Csaszar Nikolaus, Milz S, Schiecher M, Maffuli N, Rompe JD, Furia J. Efficacy and safety of extracorporeal shock wave therapy for orthopedic conditions: a systematic review on studies listed in the PEDro database. British Medical Bulletin. 2015: 116:115-138.

4. H. Worp, Akker-Sheek, Inge, Schie Hans, Zwerver J. ESWT for tendinopathy: techonolgy and clinical implications. 2013: 21(6):1451-1458.

5. B. Huisstede, L. Gebremariam, R. van der Sande, E.M Hay, Bart W. Koes. Evidence for effectiveness for Extracorporeal shock-wave Therapy(ESWT) to treat calcific and non-calcific rotator cuff tendinosis – A systematic review. 2011. Vol. 16 (5) pp. 419-433

6. Galas O, Amelia E, Riccelli DA, Gasparini G. Short-term outcomes of extracorporeal shockwave therapy for the treatment of chronic non-calcific tendinopathy of the supraspinatus: a double-blind, randomized placebo-controlled trial. BMC Musculoskelet Discord. 2012; 13: 86

7. Agostino D, MC. Romeo R, Romeo P, Amelio E, Berta L, Bosco V, Gigliotti S, Guerra C, Messina S, Messuri L, Moretti, Notarnicola A, Maccagnano G, Russo S, Saggini R, Vulpiani M, Bselli P. EXTRACORPOREAL SHOCKWAVES AS REGENERATIV THERAPY IN ORTHOPEDIC TRAUMATOLOGY: A NARRATIVE REVIEW FROM BASIC RESEARCH TO CLINICAL PRACTICE. J Biol Regul Homeost Agents. 2016;30(2):323-32.

post@kiropraktorisentrum.no