Free cookie consent management tool by TermsFeed

Kne

  • Telefontid:
  • Man-fre: 08:00 - 16:00 Lør - Søn: Stengt
  • Lihauggata 8 6002 Ålesund

Kne

Kneplager og smerter er en av de vanligste årsakene en pasient vil oppsøke en legevakt og kiropraktor. Kneplager er et komplekst ledd som krever riktig kvalifikasjoner for å identifisere hva slags vev som potensielt er årsaken til din smerte. Kneplager har ofte én eller flere strukturer som er dysfunksjonelle. Dette betyr at én eller flere strukturer gjør at du feilbelaster kneet og kan resultere i smerten din.

Årsaken til slike smerter kan være på grunn av – unormal quadriceps og hamstring muskel aktivering og timing, dysfunksjonel beskyttende bløtvevsstrukturer, irritert / skadet bløtvev på siden av kneet og lår, unormal kontroll og stabilitet av kne, hofte og ankel. Tilleggsfaktorer er ofte også irritasjon av brusk eller bindevev ved kneleddet, menisk-skader, refererende smerter fra korsrygg, systemisk sykdom og psykososiale hindringer i hverdagen.

Veldig få pasienter har smerter perfekt plassert midt på fremsiden av kneet eller ren kne ustabilitet. Smertene er ofte en kombiasjon av alt overnevnt og gir derfor et komplisert klinisk bilde. Uten riktig kvalifikasjoner blir ofte kneplager behandlet med ren synsing og tro – i stedet for en kunnskaps basert praksis rettet direkte mot å finne årsaksfaktoren.

Vanlige årsaker til kneplager skyldes – idiopatisk / ukjent årsak, idrettskader, feilbevegelse av patella/kneskål, muskel svakhet, quadriceps feilfunksjon, hofte rotasjon og abduksjon dysfunksjon, patellofemoral pain syndrom (PFPS), tendinoapti, runners knee, jumpers knee, korsbåndskade, leddbåndskade, menisk skade, bursitt/slimpose, menisk ruptur, kneslitasje, osteoartritt m.m.

I de fleste tilfellene er årsaken grunnet en biomekanisk feilfunksjon i bevegelsesapperatet eller betennelseslignende prosess som kan behandles. I få tilfeller når konservativ behandling ikke har ønsket effekt vil videre undersøkelse med bildediagnostikk eller kirurgi bli vurdert. Ondartet sykdom heldigvis bare i få tilfeller assosiert med knesmerter.

De fleste kneskader blir behandlet uten å måtte undergå kirurgi. Råd om vektreduksjon, riktig kosthold, jevnlig fysisk aktivtet og et rehabiliteringsprogram som spesifikt bygger seg mot å styrke fremre og bakre lårmuskler og VMO i lag med spesifikke muskelgrupper til setet er særdeles viktige komponenter i å få et frisk kne. Kjernemuskulatur, bekken stabilitet og propriosepsjonstrening er også viktig å få jobbet med i lag med behandlingen fra kiropraktor.