Bekkenbunnstrening, elektrostimulering og biofeedback ved stressinkontinens hos kvinner –
Tekst hentet fra Quintet.no.
Sist revidert: Mars 2022
Urinlekkasje defineres som en ufrivillig lekkasje av urin fra uretra ifølge International Continence Society [1]. Urininkontinens rammer 29 % av alle norske kvinner ifølge de norske EPICONT 1 og 2-studiene (basert på HUNT 1 og 2), og forekomsten synes å være økende (fra 25 % til 29 % på 11 år) [2],[3]. Av disse har omtrent halvparten symptomer på stressinkontinens, og 36 % en blanding av urgency- og stressinkontinens [2],[3].
Stressinkontinens oppstår typisk når bekkenbunnen utsettes for økt belastning – for eksempel under hopping, løping, hosting eller latter. Tilstanden kan skyldes svekket eller skadet muskulatur, fascie eller bindevev [4]. Andre faktorer, som vaskularisering av slimhinnen i uretra og submukosa, spiller også en rolle, men mekanismen er ikke fullt ut forstått [5].
Risikofaktorer for stressinkontinens inkluderer:
✅ Økende alder
✅ Høy kroppsmasseindeks (KMI)
✅ Antall fødsler (paritet)
✅ Vaginale fødsler og graviditet
✅ Hysterektomi
✅ Arvelige faktorer [7]
Konservativ behandling av urininkontinens
Konservativ behandling er førstelinjebehandling for urininkontinens og inkluderer fysioterapi, blæretrening og medikamentell behandling [6].
Bekkenbunnstrening, enten alene eller i kombinasjon med elektrostimulering og/eller biofeedback, ledet av en kompetent fysioterapeut, er standard førstelinjebehandling i Norge [7]. Veiledet bekkenbunnstrening øker etterlevelsen og sikrer at pasienten utfører øvelsene korrekt [8].
En norsk studie fant at kun 30 % av pasientene utfører knipeøvelser riktig dersom de kun får verbal instruksjon [9]. I følge britiske retningslinjer skal kvinner som ikke klarer å gjennomføre knipeøvelser riktig selv med veiledning, tilbys biofeedback [10].
Elektrostimulering som behandling
En randomisert-kontrollert studie fra 2022 viste at elektrostimulering kan øke viljestyrt knipeevne hos kvinner som ikke klarer å knipe selv. Studien viste at:
🔹 36 % av kvinnene i elektrostimuleringsgruppen oppnådde forbedret knipeevne
🔹 Kun 12 % i kontrollgruppen oppnådde samme effekt [11]
Effektmålene i studier på urinlekkasje varierer, noe som gjør direkte sammenligning utfordrende. Vanlige målemetoder inkluderer veiing av bind, VAS, I-QOL, Perineometer, ICIQ-UI SF, IIQ og B-FLUTS [12]. I Norge brukes også «hostetesten» som diagnostisk verktøy [13].
Biofeedback – en effektiv metode for bekkenbunnstrening
Biofeedback gir visuell eller auditiv tilbakemelding på muskelkontraksjoner i bekkenbunnen, slik at pasientene lærer å utføre knipeøvelser korrekt.
En britisk studie på 600 kvinner fant at:
✅ 8,5 % av kvinnene med biofeedback opplevde en forbedring i muskelkontraksjonen
✅ Kun 6 % av kvinnene uten biofeedback opplevde samme effekt [14]
En retrospektiv studie fra 2021 viste også god effekt av biofeedback-trening, med en reduksjon i lekkasje fra 5,6 til 0,6 ganger daglig [15].
Capelini et al. (2016) viste lignende resultater, med en reduksjon fra 8,14 til 2,57 uhell per dag [16].
I en randomisert studie av 40 kvinner fant Fitz et al. at bekkenbunnstrening med biofeedback:
✔️ Økte styrken og utholdenheten i bekkenbunnen
✔️ Forbedret nevrologisk kontroll over detrusormuskulaturen
✔️ Økte pasientens motivasjon og etterlevelse av treningen [17]
Langtidseffekter av biofeedback
En tysk retrospektiv studie over 7 år med 434 kvinner fant at 95 % av pasientene opplevde subjektiv bedring i inkontinenssymptomene etter biofeedback-trening [18]. Studien viste også at:
✅ Kvinner med svært svak bekkenbunn først hadde nytte av elektrostimulering
✅ Deretter gikk de over til EMG-biofeedback for optimal effekt
Biofeedback har også vist seg effektiv for kvinner med MS, ikke bare for inkontinens, men også for vaginal lubrikasjon og seksuell helse [19]. EMG-biofeedback er spesielt nyttig for pasienter med nedsatt sensibilitet, som MS-pasienter, fordi det hjelper dem å identifisere og kontrahere riktig muskulatur [20].
Effekten av biofeedback og elektrostimulering i behandling av stressinkontinens
En litteraturstudie viste en odds ratio for kurering på 2,1 (KI 0,99-4,4) for bekkenbunnstrening alene eller i kombinasjon med biofeedback [21].
Graviditet og inkontinens
Graviditet er en kjent risikofaktor for stressinkontinens, spesielt etter vaginal fødsel. Fosterets hode kan under fødsel presse blære, uretra og bekkenbunnen, noe som kan føre til varige skader på muskulatur og bindevev.
En litteraturstudie fra 2021 konkluderte med at veiledet bekkenbunnstrening med eller uten elektrostimulering er den mest effektive ikke-kirurgiske intervensjonen for postpartum stressinkontinens [23].
En Cochrane Review fra 2020 fant at strukturert bekkenbunnstrening under svangerskapet reduserte risikoen for urin- og fekalinkontinens postpartum [24].
Hvor mange oppnår effekt av behandlingen?
✅ En studie fra 2013 på 359 kvinner viste at 60 % av pasientene ble kurert for sine symptomer etter elektrostimulering fem dager i uken i ti uker [25].
✅ En annen studie på 102 pasienter viste at 39 % av kvinnene ble kurert med biofeedback-trigget elektrostimulering [26].
For å opprettholde effekten, anbefales det å fortsette treningen i minst 3–6 måneder.
Ekstra fordeler ved biofeedback og elektrostimulering
Kvinner med hyperton bekkenbunn (overaktiv muskulatur) kan utvikle underlivssmerter. Elektrostimulering og biofeedback kan bidra til å redusere muskelspenning og forbedre blærekapasitet [27],[28].
Konklusjon
Biofeedback og elektrostimulering er veldokumenterte metoder for behandling av stressinkontinens. Studier viser at veiledet bekkenbunnstrening med biofeedback gir bedre resultater enn trening alene, og at elektrostimulering kan hjelpe kvinner som har vansker med å aktivere bekkenbunnen selv.
✅ Vil du ha individuell oppfølging og veiledning? Osteopat Marielle Kongsvold er fagansvarlig.
📞 Bestill time hos osteopat Marielle Kongsvold for bekkenbunnstrening i Ålesund i dag.