Ankelplager er svært vanlige. De vanligste ankelplagene oppstår når vev rundt fot og ankel plutselig overbelastes slik at muskler eller leddbånd utsettes for skade. Vanlige eksempler på slike skader kan skyldes – overtråkk, feilbelastning, forstuinger, støt-skader, leddbåndstrekk, muskelstrekk og overtrening.
Ankelskader er ofte veldig kompleks og har flere årsaksfaktorer. Disse er delt inn i intrinsik og ekstrinsik faktorer. Intrinsik faktorer inkluderer – idrett, spilletid, idrettsnivå, utstyr og miljø. Ekstrinisk faktorer skyldes alder, kjønn, fitness nivå, tidligere ankelskader, styrke, ledd mobilitet, ledd laksitet og ledd stabilitet.
Det er mange strukturer i ankelen som kan være årsaksfaktoren til din skade. Å kunne spesifikt diagnostisere og gi riktig behandling er særdeles viktig for å forhindre varig skade.
Viktig å kunne skilles mellom skader i bløtvev, brusk/ben skader, nerve og tumor for å kunne igangsette med riktig behandling. Her er noen få eksempler på vev som kan være en årsaksfaktor til din ankelsmerte.
Bløtvevsskader i ankel – forstuing, syndesmoses skade, beinhinnebetennelse, sinus tarsi syndrome, bassett’s ligament, bursitt, fremre tibiotalar impingement syndrom, hælsporer / plantar facitt.
Seneskader i ankel – akilles, peronealis, posterior og anterior tibialis, flexor hallucis longus.
Nerve impingemenet syndrome
Brusk/benskader i ankel – osteochondral skade i tarsalbenet, subtalar skade, tretthetsbrudd, og benbrudd.
Klassiske symptomer hos personer med ankelskader i bløtvev, brusk eller ben kan rapportere en kombinasjon av ankelsmerte, redusert ankelbevegelse, gjentagende overtråkk, smerte ved gange/løpe/trapper, dårlig balanse, ”dropp fot”, bensmerter langs hele leggen, hevelse, ustabilitet, følelsen av at ankelen låser seg eller noe som sitter løst i ankelen m.m.
Ankelskaden skal testes grundig med ortopediske og nevrologiske tester som skal provosere smerten din samt ved noen tilfeller vil bildediagnostikk hjelpe å finne ut graden av ankelskaden. Etter behandling av skaden er ferdig vil fokuset rettes mot riktig teknikk ved trening, bruk av riktig sko og såler samt lære pasienten om hvordan riktig gange og løpeteknikk kan redusere risikoen for fremtidige ankelskader.
Kiropraktor Thomas Vanquickenborne vil kunne undersøke grad av ankeldysfunksjon og gi effektiv og pålitelig behandling av din ankelskade.
Hælspore / Plantar facitt
Plantar facitt (PF) / plantar faciose også kalt hælspore ble først beskrevet i 1812. Plantar facitt er i litteraturen beskrevet som den vanligste årsaken til hælsmerter. 1 / 10 personer vil oppleve smerter under helen i løpet av livet sitt. Den eksakte årsaken til plantar facitt er fortsatt ikke kjent, men det vi vet er at det er et resultat av flere faktorer – betennelse av plantar facia pga gjentagende overbelastning av hel og plantar facia, små og store rift i plantar facia, tretthetsbrudd i helen, kompresjon neuropati av plantar nerver, hælsporer (benvekst) og atrofi/reduksjon av plantar fettputer under helen.
Mekanismen bak plantar facitt – Når vi går eller løper blir plantar faciaen utsatt for gjentakende kompresjonsbelastninger. Når denne belastningen øker i frekvens og intensitet kan den utsette bindevevet for små ”microtraumer”. Denne prosessen kan også utsette hælen for periostitt som betyr at et tynt lag som ligger rundt hælbenet med en stor mengde nerver blir betent. Som resultat får vi en betennelsesreaksjon ved sensitive strukturer rundt helen. Denne betennelsen resulterer ofte i kronisk og vedvarende helsmerter – kjent som plantar facitt.
Noen få studier peker også mot reduksjonen av fettputen under hælen som en årsaksfaktor til plantar facitt. Denne fettputen fungerer som navnet foreslår. En pute som absorberer belastningen på helen. Redukjonen av denne fettputen kan som konsekvens øke belastningen på platar facia og gi en økt varighet av helsmerten.
Hva må utelukkes? Helsmerter alene betyr ikke at det nødvendigvis må være plantar facitt. Ved helsmerter må også revmatiske lidelser, slitasjegikt, beckderev, reiters syndrom og tretthetsbrudd utelukkes. Hos pasienter med diabetes må også bløtvevsskader utelukkes. I små barn må ”sever’s syndrom” utelukkes.
Konservativ behandling av kiropraktor er ofte nok for å oppnå smertelindring. Behandling må rettes må å redusere betennelsesreaksjonen. Ofte i starten kan det bli anbefalt å ta NSAIDs (betennelsesdempende) i 2-3 uker i lag med behandling. Spesifikt rettet hjemmeøvelser må også bli gitt til pasienten. Dette innebærer spesifikk tøying og eksentrisk styrketrening av flere strukturer til ankel og hel som jobbes i lag med behandlingen fra kiropraktoren.